onsdag 20. juli 2011

Mange plattformer å operere på.


I det siste har jeg opplevd at det fort kan bli mange forskjellige sider og sosiale medier å forholde seg til. I tillegg til mine obligatoriske kilder til informasjon og underholdning som nettavisene og fb, prøver jeg å skrive litt blogg (noe som har vært sjeldent i det siste) også har jeg ordnet meg en side hvor jeg kan forsøke å selge litt av de mansjettknappene jeg lager på hobbybasis. Legg så til at man skal prøve å bleste mansjettknappnobbyen litt, så blir det noen sider å holde rede på og å oppdatere. Jeg bruker jo også g+ og Tumblr, og folk jeg kjenner er litt spredd utover de forskjellige sosiale media.

Men! Jeg må jo bare prøve å spre ordet: http://www.etsy.com/people/slips77?ref=si_pr
Dette er siden hvor jeg legger ut en del av mansjettknappene jeg lager. Så kjenner du noen som kunne trengt ett par, eller som liker mansjettknapper godt, så rop ut!

Til neste gang: Mansjettknapper kan også brukes når det ikke er fest!

onsdag 15. juni 2011

Deprimert eller?

The world cast
a
Shadow upon
my thought's, and
ripped a gaping hole
in my chest,
I am truly at a loss.

onsdag 23. mars 2011

Selvpromotering og jobbsøking

Det sies at arbeidsledigheten er på vei ned, og at det er masse ledige jobber.

Jeg vil driste meg til å si at det er en sannhet med modifikasjoner; det er jobber å få innen fagspesifikke yrker, og gjennom bemanningsbyråer, gitt at du innehar de rette kvalifikasjonene.

Når jeg nå bruker en times tid hver morgen på å gå igjennom det som er utlyst av nye jobber, så kan jeg si meg enig i at det er ledige jobber der ute. Ett problem er at jeg ikke er hverken sykepleier, ingeniør eller superselger. De to første krever tildels lang skolegang, men superselger det burde jo fungere? Kanskje hvis man enten er ett genuint selgertalent, eller er totalt blottet for selvinnsikt. Selv så mener jeg å ha lært meg selv å kjenne ganske bra i løpet av mine 33 år, så jeg har en viss formening om hva jeg kan, hva jeg liker, og hva jeg kanskje ikke er så god på. Hver gang jeg leser en jobbannonse så prøver jeg å finne ett mulig koblingspunkt mellom mine kvalifikasjoner og det arbeidsgiver ber om i annonsen. Alt for ofte blir jeg sittende en smule nedtrykt og deprimert etter en slik session, rett og slett fordi jeg oppfyller så fortvilet få av de kravene og ønskene som er å finne i annonser nå om dagen. Jeg har hørt mange flotte forklaringer på hvorfor det er slik, men jeg sitter fortsatt med følelsen av at norske arbeidsgivere vil ha folk som er blottet for selvinnsikt.

Nå må jeg nok krype til korset å innrømme at jeg er noe av en pessimist til tider, skjønt jeg ser det som å være istand til å identifisere potensielle problemer med ideer og planer. Er det noen der ute som trenger en slik en i arbeid?

Jeg er primært på utkikk etter en jobb som involverer kunst på en eller annen måte, det være seg kjøp og salg, museumsarbeid eller rent formidlingsarbeid. Den store utfordringen for meg er at jeg pga økonomi og andre ting livet legger i veien ikke har mer enn en bachelorgrad i kunsthistorie fra universitetet. I dag virker det som om en master er ett minimum. Ved siden av den formelle utdannelsen har jeg snart ett tiår med variert arbeidserfaring som jeg mener gir meg ett solid erfaringsgrunnlag som burde være brukbart i mang en jobb.

En annen problemstilling er hvordan man bruker sosiale medier i jobbjakten. Kanskje gjør jeg en tabbe ved å lufte ut frustrasjoner og irritasjonsmomenter i en blogg, eller kanskje kommer jeg over min neste jobb på facebook?

Uansett så sitter jeg med følelsen; de ber om supermann, og så kommer jeg inn døra? det kan da umulig holde.

tirsdag 22. mars 2011

Dørstokkmil

Hva har det seg at man i ny og ned kvier seg så fælt for å gjøre ting som man vet er til eget beste? Hvorfor var aldri hybelen renere enn rett før eksamen? Hvorfor rydder jeg, når jeg burde vaske kopper?
Det er alltid de tingene man virkelig skulle gjort som blir utsatt, så for min del har det resultert i mye små enkle oppgaver som har hopet seg opp. I går fikk jeg begynt å ta igjen litt av det, ved å bygge ferdig ett lite byggesett som har stått på hylla i ett halvår eller noe. Så da kan du jo bare gjette på hva jeg egentlig skulle gjort.

Apropos dørstokkmil, her i januar fikk jeg da endelig kjørt opp til bil, i en alder av 33 år.

Det å endelig ha lappen, har snudd opp ned på hele min eksistens. For det første har jeg begynt å komme for sent til avtaler. Det er kun snakk om få minutter for sent til løse kaffeavtaler, men det er stikk i strid med hvordan jeg alltid har vært. Jeg er som regel ute i god tid (noe som har vist seg å skyldes byens busstider og lignende) Utover det så har jeg gått fra å ha penger igjen på konto før neste lønn, til å være skinne blakk ett par dager før neste lønn. Fortsatt så regner jeg det som ett stort fremskritt. Da får det bare være at jeg kjører en lilla golf, med påskriften Bon Jovi på.

Som en uventet bieffekt av bilervervelsen, har jeg ved flere anledninger tatt meg i å ikke ha lyst på øl en fredagskveld ene og alene fordi jeg vil være i stand til å kjøre bil når det passer meg. Dette sier mer om mitt forhold til bil enn til øl.

Apropos hvalfangst så kommer jo selvangivelsen i dag, og mens jeg skriver dette jobber maskinen min og nettlinjen min febrilsk for å overkomme alle hindringer lagt i veien av onkel stat for å komme inn på min.id bla bla for å sjekke tallene. Det har så langt tatt noe sånt som ti minutter, og det ser ikke ut til at man kommer frem med det første.

Hvis noen har ett par tips til hvordan jeg enkelt kan lære meg å redigere html for å få bloggen til å se litt bedre ut så tar jeg imot råd med stor takk.

Så til neste gang..-...Stay on target!

tirsdag 15. mars 2011

A turn for the worse?


Eter langt om lenge og lenger enn langt, er det atter duket for litt surmaget slarv fra Selsbakk's fremste freelance drittsekk.

Alt som har skjedd i den mørke kasserollen med "friday surprise" som er livet mitt siden sist, vil sakte men sikkert bli forsiktig filtrert inn i bloggen etterhvert som jeg finner tid og overskudd til det.

I korte trekk så har jeg nå fått en slags ny start, som jeg har tenkt å utnytte for alt den er verdt. I den anledning tenkte jeg at jeg kunne prøve å promotere ett av mine mange smått patetiske forsøk på selvrealisering: Custom mansjettknapper:

Sliter en del med å laste opp bilder til bloggen på en ordentlig måte, så enn så lenge har jeg lagt ut bildene på facebook, og her er linken til bildemappa: http://www.facebook.com/album.php?aid=337941&id=604951367

Dette er noe jeg gjør ene og alene for gleden av å lage noe, men innerst inne så håper jeg jo at noen skal like det de ser, og ønske å bruke penger på det.

Etterhvert kan jeg kanskje lage flere accesories slik som slipsnåler, kanskje til og med slips om jeg finner noen som kan produsere.

Enn så lenge må jeg nok se meg om etter en ordentlig jobb.

SA



onsdag 28. april 2010

Going to Hoth!

I morgen tidlig legger man ut på turen til Hoth/Finse for å markere 30 årsjubileet for The Empire strikes back.
Så nå bruker man de siste timene på å stresse rundt å glemme halvparten av de tingene man burde hatt med seg.
Regner med at det kommer noen bilder etter at man er vel hjemme igjen.

mandag 23. november 2009

Her er frukten av de siste dagers bannskap. Den ble ikke perfekt, men jeg kan iallefall bruke den til å lære meg litt om å lage avstøpninger etc. Tenkte å prøve å caste i silikon av noe slag slik at jeg får en godt bøyelig compad.
Her ser man sprekkene jeg oppdaget inne i tie-hjelmen min. Må få forsterket dette på ett vis, men har ikke klart å bestemme meg for hvilken metode jeg skal bruke. Funderer på om glassfiber er veien å gå.
Liker dårlig at den ene sprekken er rett ved skruen til det ene øret.

Men nå skal man gjøre seg klar for jobb.