Over Steinstock

Steinstock er en endagsfestival som har blitt arrangert for 6. gang denne helgen. Stedet er Steinan studentby, og det har en tendens til å gå over stock og stein.

I år var ambisjonene større enn noen gang, og 17 band var klare til å rocke hardt!

for de med hukommelse så var været i Trondheim på torsdag og fredag helt fantastisk, noe som gav meg en litt ond følelse i magen, for sånt vær varer sjelden lenge her i byen.

På lørdag ringte vekkermobilen klokka kvart på sju, det var på tide å motta trailerscenen. To på sju møtte jeg festivalens Co-manager og altmuligunikum for å hjelpe til med scene og rigging. Planen var egentlig å få seg ett par timer til på øyet på formiddagen, men da klokka var rundt ti fikk jeg knappest lurt til 15 min med frokost (ett eple og litt potetgull)

første band gikk på scenen ca halv ett, en halvtime etter skjema( På dette punktet var jeg en noe bekymret områdeansvarlig) Så for å komme ajour betydde dette mindre tid til omrigg mellom konserter.

rundt konsert nummer fire fem bestemte været for å melde sin annkomst, noe som resulterte i publikumsflukt og høy ponchoføring. Det ble ett ganske heftig regnvær som satte samtlige i styringsgruppa på prøve, samt at lydfolket fikk det noe travelt med å sikre teknisk utstyr.

På tross av dårlig vær og litt færre publikumere enn vi hadde håpet var konsertene veldig bra (artistene satte pris på publikum i regnponcho og under presenninger etc) og etterhvert tjente vi inn tapt tid også.

Ikke før var vi ajour på tid og midt i en heidundrende metallkonsert med Orpheus så strøyk toppene med (begge diskantene røyk) så da ble det ny forsinkelse i regnværet.

Etter at nye topper var hentet og rigget opp så var vi igang igjen med enda fler gode konserter, og klokka ca halv tolv kom bandet jeg hadde ventet på hele dagen: Elephantine, en konsert som fra første riff var i en klasse for seg i mine ører, og det på tampen av en dag med bare bra konserter.

Jeg var i ekstase!

Også var det plutselig over, etter 40 minutter med hopping og skråling var konserten slutt, og nedrigging måtte igang pronto.

Klokken var nærmere tre før jeg så sengen min igjen, og da hadde jeg vært oppe og i relativt full vigør i nærmere 20 timer. Det hjalp selvfølgelig ikke at man hadde livnært seg på øl hele dagen og bare små mengder mat.

Det var en sliten og sørgelig gjeng som møtte opp for siste rydding og nedrigging dagen etter, men jobben måtte gjøres selv om kroppen kjentes direkte mørbanket ut.

Vi ble til slutt ferdig, og må vel alt i alt si oss fornøyd med den kollektive innsatsen, og resultatet.

Steinstock 09, en positiv regnværshistorie.