Eller knigget?

Første uke med jobb etter påskeferien unnagjort, og det har vært en ganske heftig uke.

I helga skal jeg forhåpentligvis få dyrket opptil flere av hobbyene mine, og kanskje blir der blogget noen ord uttpå senkvelden.

Det store i dag var at fruen bestemte seg for at det var på tide å vaske katten! Og det er ikke en hvilken som helst katt, det er en Maine Coon hunnkatt, som er seriøst langhåret, med silkemyk pels som toves like lett som jeg stokker en kortstokk.

La meg bare kort be hvem det nå er som leser dette å forestille seg hvor lite katt som blir igjen når halvannen kubikk pels blir våt?

Etter å ha dynket dyret sitter man igjen med en tynn stakkarslig skapning som ser på deg som om du har fratatt den all verdighet og at den har en spesielt jævlig plan for deg en gang i framtiden.
Ja, også en hel masse vann sånn circa overalt!

Men for å ikke tvære for lenge på historien så lyktes vi med å vaske dyret, og madammen brukte betraktelig mengder tid og tålmodighet på å børste og tørke katten til perlsenble myk og fluffy. Så nå har vi verdens herligste katt, og en litt vond følelse i magen når vi snur ryggen til kjæledyret vårt.

For det blikket! Det forteller meg at vi har begått en diger synd!